Månedens art: Putehårstjerne

Årets første månedens art er putehårstjerne Syntrichia ruralis. Denne gangen er det John Gunnar Brynjulvsrud som forteller. Han er for tiden masterstudent ved Høgskolen i Telemark, Bø. Der holder han til ved Institutt for natur, helse og miljø. Hans masteroppgave handler om vegetasjonskartlegging med fokus på moser. Dette får vi forhåpentligvis høre mer om i fremtiden. John Gunnar blir også fast bidragsyter på Mosebloggen.

Pottiaceae

Syntrichia ruralis Putehårstjerne

 

Av 78 arter i verden finnes ti arter av slekten Syntrichia i Norden. Disse ti artene er relativt store, dvs. over centimeteren høye, har tungeformede blad, hvorav de fleste har en hårlik, fargeløs spiss. De har sylinderformede kapsler som står opprett med trådlike, spiralvridde tenner i peristomet. Disse danner et blekt rosa sylinder. 

Putehårstjerne er en relativt stor art og har lange påsatte hråspisser på bladene. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud

Putehårstjerne Syntrichia ruralis

Dette er en mose som i høyeste grad lever opp til det norske navnet sitt. Putehårstjerne, ser nettopp ut som en pute laget av små stjerner med en liten hårspiss. Dette er en veldig vanlig mose i hele Norden, og den er allsidig når det kommer til underlag; f.eks. takstein, trestammer, mur, mark osv. Den foretrekker noe nitrogenholdig luft og trives med kalk. Derfor er den typisk å finne i nærheten av eksempelvis gårdsmiljøer, alléer, edelløvsskog, kalkrike skrenter og skogbryn. Typiske følgearter er ekornmose Leucodon sciuroides, krypsilkemose Homalothecium sericeum, kvitknausing Grimmia pulvinata og oddbustehette Orthotrichum diaphanum.

Kjennetegn

Putehårstjerne kan bli opptil 7 cm høy, men er vanlig å finne mindre enn dette. Fargen er olivengrønn til brungrønn og den danner relativt løse tuer. Bladene er jevnt fordelt langs stammen, og som fuktige står de bøyd utover. Selve bladformen er tungelik og uten noen form for midje. Bladkanten er foldet til forbi midten av bladet, ofte nesten helt ut til bladspissen. Bladcellene ved basen er fargeløse og tydelig differensierte fra resten. Nerven er kraftig med papilløs underside og løper ut i en hårlik fargeløs tannet spiss. Cellene i bladets øvre del er 12-16 µm brede, avrundet og papilløse. Kapsler forekommer og er da slette, oval til sylinderformet, sitter svakt bøyd, og har lange peristomtenner (ca. 2mm). Skaftet er rødaktig, vridd og ca. 2 cm langt.

Bladene til putehårstjerne bøyer seg ut fra stengelen når skuddet er fuktig (venstre). Bladene har en påsatt, gjennomsiktig hårspiss (høyre). Foto: John Gunnar Brynjulvsrud

Forvekslingsarter

Dynehårstjerne S. ruraliformis kan forveksles med putehårstjerne men på denne blir bladene gradvis smalere mot spissen. Cellene er i tillegg mindre og denne trives på sandstrand.

Borkhårstjerne S. virescens er en annen forvekslingsart, men denne har samlet bladene i toppen og bladkanten er ikke foldet lenger enn til under midten av bladet.

Putehårstjerne (venstre) har ikke like avsmalende bladspisser som dynehårstjerne (høyre). Foto: John Gunnar Brynjulvsrud

Kilder:

-Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Uppsala, ArtDatabanken, Sveriges

lantbruksuniversitet, 2005­ .

-Artskart